Spis som en catalaner!

 Mer catalansk enn pa amb tomàquet blir det ikke. Direkte oversatt betyr det brød med tomat og er standard tilbehør til et catalansk måltid, spesielt hvis det spises spekemat eller grillet kjøtt. Gjøres det på tradisjonellt vis bringes det til bordet store skiver ristet brød, noen godt modne tomater, olivenolje og hvitløksbåter. Hver gjest lager så sitt tomatbrød ved å først gni inn brødet med en skrellet hvitløksbåt og der etter gjenta prosessen med fruktkjøttet til en tomat skåret i to. Til slutt heller en på litt olivenolje og kanskje en liten klype salt. Det er et morsomt lite rituale og et godt eksempel på hvordan selv enkle ting kan bidra stort til å gjøre et måltid spesielt. I Barcelona jukses det en del og serveres ofte som en ferdig oppskåret baguette allerede gnidd inn med tomat. Det er godt det også, men blir ikke helt det samme. På de stedene jeg omtaler her vil du gjennomgående få autentisk pa amb tomàquet. 

Søndagslunsj på mandag i Barcelona

Det er langhelg i Barcelona (12. oktober er spansk nasjonaldag, noe som etterfølges også i Catalonia, men med minimal entusiasme for det spanske) og været innbyr til byrusling og langlunsj med gode venner. Å ta søndagsritualet på en mandag gir starten på uken en helt ny dimensjon. Nesten som å være på ferie. Som enhver selvrespekterende gastronaut drar vi nytelsen ut i det lengste og går først for en liten pica-pica med tilhørende vermut. Picar betyr å plukke og det er det vi gjør; plukker litt i oliven, lett spekemat og en ostebit. Den bittersøte vermuten er perfekt drikke til.

Stedet vi har valgt er Bar Costa Brava, i øvre del av Gracia, opp mot Parc Güell. De serverer vermut, pils og enkle tapas. To høye, brede dører dominerer veggen mot gaten og gir stedet et lyst, åpent, nesten-på-fortauet preg. Vinfat fungerer som bord. Atmosfæren er upretensiøs og småbohemsk. Costa Brava er innertier for søndagsreparering og som oppvarming før lunsj. Det er vanskelig å slå den digge, tilbakelente Barcelona-følelsen en får på et sted som dette en varm dag i midten av oktober omgitt av gode venner og fine vibber.

Når vi reiser oss og betaler er sinnet i harmoni og magen varm. Vi rusler mot Cal Xim i Eixample. Det er 20 min flyt i nedoverbakke. Akkurat passe for å pirre matlysten på ny. Mer om det ved neste anledning. Saludos!

Bar Costa Brava

c/Alzina 58

Tlf. 934 592 210

Mandag – søndag: 10.00 – 24.00

7-15€/pers med drikke

Røyk, men god ventilasjon

La Perla - et godt skjult skattkammer

Harry ute, luksus inne

Første gangen jeg var her skulle vi bare ta en kald øl etter å ha ruslet ned skråningen fra Miró-museet på Montjuic en varm sommerdag. Fra gaten ser La Perla nemlig ut som en hvilken som helst nabolagsbar i Barcelona. Litt sliten i kantene liksom. Noen skritt innenfor avslører små detaljer at her finnes det mer under overflaten. En hylle med Dom Pérignon-flasker. En plakat for Beluga kaviar. Det åpne kjøkkenet der to kokker jobber med en profesjonell selvfølgelighet som ikke hører hjemme på kaféen på hjørnet. Vi bestilte en porsjon kylling-croquetas til pilsen vår og da var det gjort. Sprø utenpå, deilig kremet med ferske kyllingbiter inni. (Croquetas er en for øvrig en av disse typiske rettene som sier mye om kvaliteten på et spisested.) En svisj balsamico-reduksjon ga den tradisjonelle retten et oppdatert uttrykk. Perfekt! Det var selvfølgelig mer enn en stakkars gourmet kunne tåle og to dager senere troppet jeg opp med knurrende mage og to åndsfeller for å se om resten av menyen kunne leve opp til forventningene som nå var skapt. Og frykt ikke; La Perla leverer varene til gangs. Cannelone av kongekrabbe og hvitløksgrillede kamskjell blant sjømaten og en enoooorm, supermør entrecôte og en gryte basert på indrefilet og skogssopp som representanter for det kjødelige. Alt sammen ferskt, godt tilberedt og en nytelse å innta.

På La Perla serverer de altså typisk spansk og catalansk mat med topp råvarer kjøpt inn samme morgen på markedet.  Av og til gir kokkene oppskriften en liten, moderne vri med en overraskende - gjerne eksklusiv - ingrediens eller teknikk, men uten å bryte med det tradisjonelle. Bra vinliste inkludert franske viner og champagner til gode priser. Vi drakk en Recaredo Brut Nature cava og en Pago de los Capellanes reserva fra Ribera del Duero. En del vin er ikke listet så spør kelneren om dere er ute etter noe spesielt. Dette er et sted hvor de kan grave fram en virkelig godbit fra vinkjelleren.


Passeig d´Exposició 62
Tirsdag - Søndag: 09.00 - 16.00
Tlf. 933 292 052

40 - 60€/ pers med drikke (enkelt mer)

Røyking, men god ventilasjon.

Bar Bodega Quimet - en gjenoppstått klassiker

Quimet var en typisk nabolagsbodega der en gikk for kjøpe vin på medbrakt plastkanne eller tok seg en “quinto” (0,20 flaske øl) til avisen. For et halvt år siden ble den så tatt over av to unge brødre; Carlos og David Montero. De har bevart den sjarmerende atmosfæren, men Quimet framstår nå som lys og innbydende i stedet for mørk og tvilsom. I tillegg er servicen helt topp, på en smilende, avslappet måte. Klientellet har også endret seg. Nå er det Gracia-beboere i 20-30 årene som søker de tradisjonelle barene deres foreldre gikk på, men med dagens krav til kvalitet og hygiene og uten designerstedenes overfladiske påtatthet. Det føles ekte!

Her går det i tapas og det serveres såvel hele som halve porsjoner. Dermed lar det seg fint gjøre å smake seg gjennom en vesentlig del av menyen uten å rulle sprekkeferdig ut døren etterpå. Maten er likevel så god at det er lett å overdrive. Undertegnede har en definitiv tendens til å overdrive. Fremragende spekemat og ost fra Extremadura. Prøv chorizo picante, samt den vellagrede sauemelksosten. Snadder! Både blåskjellene og tunfisken er også svært gode. I det siste har de utvidet tilbudet med retter som albóndigas (kjøttboller) og pulpo con patatas (blekksprutgryte med poteter), begge etter bestemorsoppskrifter. Av drikke er husets vermut god – 0,90€ per glass – og en perfekt følgesvenn til fingermat som oliven og sylteagurk, mens vinen er av den ærlige og enkle, men gode sorten. Et godt alternativ er å dele en flaske cava eller to, alt etter som, for en nesten komisk lav pris. Ellers to typer øl fra Barcelonabryggeriet Moritz på kran; lager og dobbel. Proev en “mitad y mitad” - (50/50)!

c/Vic 23

mandag-fredag: 10.00-23-30, lørdag-søndag: 11.00-23.30

Tlf. 932 184 189

12-22€ / pers med drikke

Ikke røyk

Hvorfor "Tapas"?

Tapa betyr lokk, eller noe som dekker. Det går flere historier om hvorfor småretter og fingermat refereres til som tapas, men en generelt akseptert forklaring stammer fra 1500-tallet; lokale myndigheter hadde sett seg leie på det store antallet ulykker som tavernagjester var innblandet i når de forlot serveringstedene med hest, kjerre og i svært godt humør. Innehaverene av barer og restauranter ble derfor pålagt å servere noe skinke eller annet de måtte ha for hånden med hvert glass øl eller vin slik at folk fikk i seg noe mat med all alkoholen. En skål - tapa - ble lagt oppå glasset og gjesten måtte så spise opp den vesle retten før han kunne drikke fra begeret. Det var altså et tidlig eksempel på alkoholpolitikk, men en langt hyggeligere versjon enn avgiftsøkninger og endring av skjenketider.